Talglys: Historien, fordelene og hvordan du lager dem selv
Før parafinen kom, lyste norske hjem med talg. Nå lager småprodusenter talglys igjen, og de har noe stearinlys mangler: en råvare rett fra norsk landbruk, uten petroleum. Her er guiden.
Fra nødvendighet til nisje
Talglys var i århundrer standardbelysningen i norske hjem - støpt eller dyppet av talg fra egne dyr etter slakting om høsten. Da stearin og parafin kom på 1800-tallet, forsvant talglysene nesten over natten: de nye lysene oste mindre og kunne masseproduseres.
Renessansen nå kommer fra samme sted som talgkremen: ønsket om naturlige produkter med kort ingrediensliste. Et moderne talglys av godt renset talg brenner rolig, oser lite og lukter svakt varmt - langt fra fordommene om osende middelalderbelysning.
Kjøpe eller lage?
Noen norske småprodusenter selger håndstøpte talglys, ofte i samme nettbutikker som fører talgbasert hudpleie. Utvalget er lite og opplagene små, så tilgjengeligheten varierer.
Å lage selv er desto enklere: smelt renset talg forsiktig i vannbad, sett en voksveke i et lite glass eller en form, og hell over. La stivne i romtemperatur. Talg krymper lite, så etterfylling er sjelden nødvendig. Én kilo renset talg gir fire-fem gode kubbelys.
Brennetips
La lyset brenne lenge nok til at hele overflaten smelter ved hver tenning, da unngår du tunnel i lyset. Klipp veken til rundt en centimeter før tenning. Oppbevar talglys kjølig og mørkt; som alt talgbasert holder de seg i måneder til år.
Ofte stilte spørsmål
Oser talglys?
Godt renset talg med riktig vekestørrelse oser lite - sammenlignbart med stearinlys. Dårlig renset talg og for stor veke gir os og lukt.
Hva er forskjellen på talglys og stearinlys?
Stearin utvinnes industrielt fra animalsk eller vegetabilsk fett; talglys er råvaren i renere form, kun renset talg. Parafinlys er på sin side petroleumsbaserte.
Vil du kunne talg-språket?
Wikien forklarer alle ordene: fra nyretalg og Adeps Bovis til røykpunkt.
Utforsk talg-wikien